Valkyrien Allstars - Å gjev du batt meg

Sort of translation/ interpretation (sorry for bad english): This is an old norwegian poem and goes back to about 1895. It’s about endless, but hopeless love between a farm girl and their stable boy- She is too good for him. It contains declarations of love that she made to him and how much she misses him. But they can never be more then friends. She is unconditional his girl. She says straight out that she is powerless above his will. She tells us in methaphors that she desires to be tied to him for ever. This is a dream she wants to come true. Å gjev du batt meg med bast og bende Å gjev du batt meg så bande brende Å gjev du drog meg så fast til deg At heile verdi kom bort for meg Å va de venleikjen, va de måle? Hell augnedjupi, hell vilje ståle? De e dult for meg ko de va som drog Å men noko va de og de va nog Å gjev du batt meg med bast og bende Å gjev du batt meg så bande brende Å gjev du drog meg så fast til deg At heile verdi kom bort for meg Å va de venleikjen, va de måle? Hell augnedjupi, hell vilje ståle? De e dult for meg ko de va som drog Å men noko va de og de va nog Å gjev du batt meg med bast og bende Å gjev du batt meg så bande brende Å gjev du drog meg så fast til deg At heile verdi kom bort for meg Here is the whole original poem: Den galne Guten min Hug hev daara; eg fanga sìt som ein Fugl i Snòra; den galne Guten, han gjeng so baus; han veit at Fuglen vil aldri laus. Aa gjev du batt meg med Bast og Bende; aa gjev du batt meg so Bandi brende! Aa gjev du drog meg so fast til deg, at heile Verdi kom burt for meg! Ja kunde rett eg mi Runelekse, eg vilde inn i den Guten vekse; eg vilde vekse meg i deg inn, og vera berre hjaa Guten min. * Aa du som bur meg i Hjarta inne, du Magti fekk yvi alt mitt Minne; kvart vesle Hùgsvìv som framum dreg, det berre kviskrar um deg, um deg. Um Soli lyser paa Himlen blanke, no ser ho deg, det er all min Tanke; um Dagen dovnar og Skùming fell: skal tru han tenkjer paa meg i Kveld? Um Vinden strid yvi Heidi susar, det gule Haare ditt visst han krusar; um Regne dryp med sin døyvde Graat, so stakars Guten, no vert du vaat. Aa berre Timane vilde skride, og berre Dagane vilde lide! Men eg vil kveda og vera glad; for um Sundag kjem han, trala, trala!