Harald Foss, “Rolandskvadet“

Harald Foss, Rolandskvadet. ----------------------------------------------- Seks mine jarlar heime vera, gøyme det gullet balde, Andre seks på heidningalando då svinga dei jørni kalde! - Rida dei ut av Franklandet med dyre dros I sadel, Bles I luren Olivant på Ronsalavollen Runde dei opp sine silkje segl høgt I sigalråe, Sigla dei ut åt hei’ingslondo I virkevikune ein og tvåe Arene og ankaret tok inn på kvite sanden: Det var Roland, konungafredan, trødde den fysste på land Slogest dei utpå Ronsarvollen I dagane två og trjå; Blåmennan fall for Rolandssverd som gav seg fyri ljåe Fram så søkte blåmann-fjødi skygde fyri sole; Reddast var ein jamningen bad Roland blåse I hornet Roland sette luren fyr blogga munn, så bles han I med vreide; Ljoden ber ivi hav og fjell, I trio dagar av leide Det var Magnus kongjen, no set han I å gråta: Kva tru vantar freden min? No høyrer eg luren låta! Det var Magnus kongjen, Skundar han sin fred: Daud låg Roland konunga-freden, Heldt I han sitt sverd Heim kom Magnus kongj